mi casa

Det begynte allerede ved insjekking i Houston.
Vi møtte en morgengretten, og "fjern" fyr i skranken. Han brukte over 1 time på å få sjekket oss inn på et fly til New York. Han rotet med boardingkort, og det skulle også vise seg at han ikke ga oss kvitering på alle kolliene vi sjekket inn. 
Ombord i flyet, slo Una seg fullstendig vrang. Hun skrek kontinuerlig i over en time, til hun sovnet av utmattelse.
Da vi nærmet oss New York reagerte vi på en merkelig innflyvning. Vi fløy veldig lavt rett over flyplassen, og begynte deretter på et ukjent antall runder over området. Etter en stund fikk vi beskjed om at det var feil på hjulene. Det var uklart om disse var kommet helt ut. Overflyvningen var for at folk på bakken skulle få se hvordan det så ut. 
Vi fikk beskjed om å forberede oss på krasjlanding. Passasjerer ved nødutganger ble byttet om, alle løse ting måtte stues godt, og vi måtte trene på å bøye oss ned. Det var tendens til panikk, men alle fikk beskjed om å sette seg ned, og glemme alle personlige eiendeler for nå var det snakk om å redde liv. 
Trym forstod ikke alt som ble sagt, så vi fikk overbevist ham om at det var en øvelse, og sammenlignet det med en brannøvelse i barnehagen.
Tror vi skal holde på den historien en stund. Husk det alle sammen.. 
Det ble nedtelling med minutter og sekunder. Det var gått en time siden vi egentlig skulle ha landet.
Ett par minutter før "landing" kom kontrabeskjeden: Hjulene er bekreftet ute i låst stilling. Det hadde vært problemer med indikatoren.
Det ble en normal landing, men vi måtte stoppe på rullebanen og klareres av 100 brann og politibiler.
Familien ved siden av oss på flyet var sterkt religiøse, og sa flere ganger at Una var en vis jente. Hun gråt fordi hun visste at dette skulle skje.... javel
Vel ute av flyet skulle vi nå til Air India sin skranke for å få nye boardingkort. Bagasjen var sjekket helt til London, så vi regnet med at det skulle gå raskt. Vi hadde fått ut vogna slik at Una hadde noe å sitte i.
Insjekkingen tok nesten like lang tid som i Houston. Grunnen var en treg pc...
Etter en stund ved gaten fikk vi beskjed om at det var data problemer, og at 200 personer sto og ventet på å sjekke inn. Vi ville bli 1 time forsinket. Helt greit tenkte vi. Vi skulle uansett ha 4 timer i London. Men etter 1 time ved gaten og 3 nye timer inne i flyet - fremdeles ved gaten, forstod vi at London flyet kunne vi glemme.
Når alle var kommet ombord hadde datanlegget gitt flere passajerer samme sete. Det ble fullstendig kaos da 400 personer skulle stokkes om med håndbagasje og det hele inne på flyet. Heldigvis hadde vi vært tidlig ute. Vi satt ved siden av hverandre, hadde Una på veggen i barneseng, all håndbagasjen godt plassert over oss, og jeg var klar til å sloss for setene våre.
Ting løste seg bedre enn fryktet, og vi kom omsider avgårde. Vel fremme i London fikk vi ut all bagasjen minus barnevogna som var borte, sansynligvis fremdeles ved gaten i New York. Den største kassen var også borte. Denne hadde vi heller ikke kvitering på, så det ble mye styr. Ragnhild sin klistrehjerne var god å ha da hun husket navnet på "Ace" som sjekket oss inn i Houston. Vi håper å få vogn og kasse om noen dager.
Vi fikk overlevert en gjenglemt vogn som Una kunne sitte i. Nå var vi i London uten flybilett, med 150kg bagasje. Air India meldte seg raskt ut da de fant ut at bilettene videre var separate, så vi måtte ordne alt selv.
Våre biletter var økonomibiletter, og kunne kun endres mot gebyr til andre biletter i samme klasse.
En grei dame i SAS skranken ga oss standby biletter på direktefly 5 timer senere - kl 1945. Disse ble raskt byttet ut med faste biletter via København kl 17.
Vi skulle ha 45 minutt i København, og flyet til København ble nesten en time forsinket, da hele flyplassen ble stengt pga en annen nødlanding.... Vi så for oss en natt i København, men SAS-piloten ga gass og vi landet bare 10 minutter etter skjema. Flyet videre var også en time forsinket, uten at vi helt fant ut hvorfor..
Vi hadde ikke mobiltelefon, og prøvde ved et par anledninger å få gitt beskjed hjem hvor vi var, men fikk aldri kontakt.
Vi landet på Sola ca 2215, og det var ikke mer enn forventet at nok en koffert nå var forsvunnet. Vi var spent om noen var på flyplassen for å plukke oss opp, når vi gikk gjennom tollen over 7 timer senere enn planlagt.
Gleden var stor da Toni var på plass med kassebilen, og mormor og morfar med den ny Mercedesen..
Vi fikk alle en tårer i øynene, når vi ble fortalt om alle som hadde bomtur til Sola kl 15. Jeg ble spesielt glad for å høre at mens mange er på messe i Los Angeles, hadde 5-6 stk fra Infoteknikk tatt turen midt i arbeidstiden.
Dere er på video.. Gleder meg til å treffe alle igjen - også dere som passet telefonen på jobb:)
Når vi reiste hadde vi et hull i hagen, nå står det et stort hus. Skulle gjerne hatt et hus til hagen dersom det hadde vært plass, for å få dra på denne turen, oppleve det vi har gjort, og selvfølgelig sitte igjen med en fin båt til ferier, og helgerturer. Det nye huset er litt uvant, men vi har fått en mindre, veldig usjenert hage, som jeg skal klare å klippe på en halv time, før vi drar ned i havna til båten...
Etter det vi har opplevd dette året må jeg si at livet er kort, kanskje kortere enn du tror. Så hvis du lever med en drøm, så bør du vurdere å sette den ut i livet så raskt som mulig...
Min drøm nå er å få tilbake mitt gamle liv, og leve det så godt som jeg kan..
Nå har vi spist, pakket ut, skrevet på bloggen, og lagt ungene. Klokken er 1910 lokal tid i Houston, og 0210 på Vaulen. Nå skal vi legge oss - i vår egen seng....................................................................................................................
Må legge til at ungene stort sett var eksemplariske på turen - heldigvis.................... GOD NATT...........................

Trygve

Vi har lært at ingenting i livet er sikkert før det er sikkert, men vi har skrevet kontrakt på kjøp av ny båt.
Den er 1 år gammel og ligger i Oslo. Skal være klar til bruk, men det gjenstår jo å se.....

http://www.dufour-yachts.com/virtual/385/

Båten skal selvfølgelig sjekkes før alt er i boks. Den er fremdeles innenfor garanti..

Ragnhild foreslo at vi skulle døpe båten NY. Ny båt, ny start, og alt startet i N.Y. for ett år siden. Får se hva det blir..
Kanskje noen der ute har noen gode forslag..

Da er eventyret  snart over for denne gang. Vi ser at sommeren omsider er kommet til Stavanger, og det er snart på tide å dra hjem. Livet i Houston er varmt, veldig varmt, og et helt annet klima enn på Dominikanske der det var en deilig bris hele tiden. Trym, og Una virker ikke plaget av temperaturen, og forlanger nok ullundertøy når vi kommer hjem.
Selv om avslutningen ikke ble som planlagt, med seiling hem, er det er en deilig avslutning på turen vår å være her.
Trym koser seg med Sven,

og Birk er kjempesnill med Una.



Ragnhild har fått tilfredstilt shoppingbehovet, etter et magert utvalg de siste 4 månedene. Vi sender hjem ca 200kg bagasje idag. Det sendes med båt  via New York, og Oslo, og kommer til Stavanger om 6 uker. 
Familien Wiig var på tur hele helgen, med 2 dager på feriestedet Galveston ute ved kysten. Vi merket godt at vi nå er vant med karibiske strender. Det var masse folk som badet, men vi gikk ikke engang ut av bilen da vi så det grumsete vannet i mexico-gulfen.

På lørdag besøkte vi mannskapet på Milano Myst som også bor i Houston.
Trym fikk leke med Daniel igjen, og de endte som vanlig opp på gulvet i en vennskapelig brytekamp.

Vi ble tatt med til Houston Yachtclub, hvor mennene jobbet litt på båten mens konene og barna badet i Bassenget. Milano Myst har vært på farten i 2 år, og de skulle egentlig begynne på skole og jobb nå til høsten, men etter en uke hjemme i det store huset bestemte de seg for å reise ut igjen. De drar til Bahamas så snart orkansesongen er over. Barna skal gå på skole noen måneder for å finne ut hvordan de ligger ann etter 2 år i båten. Foreldrene skal bruke høsten til å spille golf og klargjøre båten..
På kvelden fikk vi smake Shrimp boil, Texan style, en rett bestående av reker, maiskolber og poteter kokt i en og samme gryte, med et spesielt krydder. Spennende å få smake på nye ting, kjekt å smake på ting som er typisk for plassen vi besøker.


Idag startet svømmekurset til Sven og Trym. Veldig profft opplegg der foreldre ikke fikk komme inn, men kunne kikke inn gjennom et enveis-vindu. Både Sven og Trym klarte seg godt..

forstettelse kommer... snart . Må ut og spille fotball...............................

Jeg tar over en stund mens Trygve er ute og bader og leker med guttene. Det er litt i overkant hva temperatur angår, så her er det ikke om å gjøre å kaste seg ut i sola. Trygve ligger godt planta i svømmebassenget, mens Trym og Sven hopper som gale på trampolinen. Una sover, etter å ha hatt seg en ufrivillig og mange frivillige dukkerter i bassenget. Hun blir heldigvis ikke redd når hun havner uti uten å ville det. Det er ganske travelt å være ute med henne, for hun balanserer hårfint på kanten hele tiden, med unntak av når hun detter uti. Og da gjelder det å være der!
Vi har fått god tid til å se oss om her i Katy og rundt om i Houston. I Galveston besøkte vi Moody Gardens, tre glasspyramider med akvarie, tropisk skog og scienceavdeling. Vi tok for oss den tropiske skogen, men var bare sånn måtelig imponert. De var for lite til å bli noe skikkelig.
På vei til Galveston, dro vi innom en plass som heter Orange show. Det skulle være en show- og aktivitetspark, som en gang i året også arrangerer art-car-parade. Håper inderlig at paraden er bedre enn resten, for det var en slitt, lite kreativ plass. Men de hadde et par høydepunkter:


Vi bodde tre netter på hotell, og for hver natt ble vi mer og mer kreative i valg av steder å legge Una. Hun sover absolutt best når hun får fred og ro, så den ene plassen dyttet vi en barneseng bak tv-skapet og lukket opp begge dørene, slik at det ble som et slags rom bak der. Hos familien "Milano Myst", la vi henne på et teppe på gulvet, og laget "sengekanter" med noen plastkasser. Una er ikke så nøye på det. Hun bare kikker litt rundt seg, planter tutten godt i munnen og legger seg ned og sover.
Overalt vi kommer får vi bemerkninger på Unas måte å forflytte seg på. Det resulterer også i heftig klesvask, da hun vasker gulvene i alt fra restauranter til fortau. Resten av klærne skitner hun ut med sin groteske måte å fortære frukt på. Hun elsker frukt, spesielt vannmelon, noe som har en tendens til å søle ganske mye.


På turen fikk vi også med oss Nasa Space senter Houston.
 
Det var masse kjekt å gjøre for Trym, og vi tok lettere på den delen som var fakta og info, enn vi gjorde da vi besøkte spacesenteret i Cape Canaveral.



Trym sitt hovedmål med besøkt var å finne igjen myntene som hadde kjøpt i Cape Canaveral, som ble borte da båten gikk ned, uten hell. Trym blir ganske sint når han blir påmint alle tingene som han ikke vil kunne få igjen, ting som var spesielle og verdifulle for ham. Det er forståelig at han blir sint, men likevel vanskelig å takle reaksjonen. Det er mye mindre av slike "klageseanser" enn det var tidligere, men han får det for seg av og til. 
Vi tok oss også en rusletur langs Kemah Boardwalk. Her ligger en av USA's største lystbåtbåthavner. Det var ulike aktiviteter langs promenaden, men det var faktisk for varmt til få med seg hele turen, så vi koste oss på et par karuseller, drakk en Starbucks Frappuchino og pellet oss inn i den aircondition-nedkjølte bilen.
 
Etter fire dager på farten, var det som å komme "hjem" når vi kjørte inn i innkjørselen her hos familien Narvestad. "Hjem" har sannelig blitt et utvidet begrep.
Vi hadde kjørt på for å komme hjem til feiring av Svens 7-årsdag. Den skulle feires med kompiser i en bowlinghall. De dro avgårde med pakker, masse energi og en kjempeflott Star Wars-kake, the american way. Trym har fått meg til å love at jeg skal lage like tøff Star Wars kake til hans bursdag. De hadde en kjempefin bursdagsfeiring.

Ellers har vi fått besøke barnemuseet her i Houston. Det er kjempeflott med masse ting å gjøre og se på.

Una likte seg godt i småbarnsavdelinge, og hadde absolutt ingen planer om å dra fra de fine dørene som kunne åpnes og lukkes flere hundre ganger etter hverandre. Hun hadde apetitt for noen runder til, men da var vi andre lei. Må virkelig skryte av maten på barnemuseet. Godt utvalg, god mat, bra priser og kjempesnadder brownies til dessert!!!
Må vel kunne si at det kun er lommeboken som er blitt slankere dette året.......



Føler at livet det siste halvåret har vært en laaaang tur med berg-og dalbane. Virkelig noen oppturer, og sannelig også noen nedturer.
Vi har lært å snu på femøringen, men når Trygve dro til New York trodde jeg virkelig at planene vi hadde lagt for resten av turen, ville gå mer eller mindre knirkefritt. Det er sårt at båten vi hadde gikk ned, det er sårt at det ikke ble noen ny båt og det er sårt at vi ikke skal seile sammen det siste stykket hjem. 
MEN jeg er glad for tiden vi fikk i båten, jeg er glad for alle opplevelsen vi har hatt og jeg er glad for all tiden vi har fått sammen som familie. Jeg er glad alle kom ut av forliset i god behold, jeg er glad for den flott tiden vi hadde på Dominikanske, jeg er glad for at vi får muligheten til å være her i Houston nå på slutten, jeg er glad for alle besøkene vi har hatt og jeg er glad for alle hilsenene vi har fått fra familie og venner der hjemme. 
Det er rart hvor sentimental og følelsemssig man kan bli når man er langt borte hjemmefra over tid, og spesielt når alvorlige ting skjer mens man er borte. Da er det godt å vite at man har mange gode mennesker som tenker på oss og støtter oss der hjemmefra.
Må jo si at det har vært vanselig å takle henvendelser som ikke har vært av den mest positive arten, men man kommer vel sterkere ut enn man gikk inn. Ikke alle evner å tenke gjennom måten de behandler andre mennesker på, noe som gjør meg ekstra glad for å ha valgt det yrket jeg har. Empati er noe man lærer fra spedbarnsalder, og en av de viktigse oppgavene vi har som barnehage er å lære barn empati og videre bli gode medmennesker.
Mange har ment at jeg bør skrive bok etter dette uforglemmelige, opplevelserike, fantasiske og til tider dramatiske eventyret. Det vil i tilfelle bli en veldig ærlig og åpen bok, som det nok vil ta tid å skrive, ettersom følelsene rundt de ulike hendelsene nok må få tid til å bearbeides først.  

Nå skal Trym og Sven gå på svømmekurs hver dag framover. Til helgen reiser vi til San Antonio, og til uka er det svømming igjen til vi drar hjem neste onsdag. Kan ikke helt skjønne at vi skal hjem....allerede!

Vi skal prøve å utnytte formiddagen og ettermiddagen etter svømmekurset er ferdig, slik at vi får med oss Zoo, parker og andre ting som er verdt å se før oppholder ender. Jeg har utvilsomt en del igjen på handlelista, så her er det bare å stå på!

Det ble ikke til at jeg skrev noe på bloggen etter at Trygve hadde dratt til New York. Det var travelt nok å være alene med to unger. Men vi lagte våre egne rutiner og fikk gjort både kjekke og nyttige ting. Trym fikk en intensiv periode med skole og vi begynte så smått å pakke. I tillegg hadde vi avkrysningsliste til Toni og Alida skulle komme. Vi gledet oss veldig og ble tilsvarende skuffa da vi fikk telefon om at flyet ut fra Sola var 8 timer forsinket, og medførte en turne innom Amsterdam, videre til hotellovernatting i New York og så via Puerto Rico til Puerto Plata. Så ble det ennå et døgn å vente, men gjensynsgleden var stor da vi kunne skimte dem i ankomstallen på flyplassen. 
De var trøtte etter maratonreisen, men nå hadde vi mye å ta igjen, så det var bare å henge i stroppen til langt ut i de seine nattetimer.   
Det var deilig å ha besøk av min bestevenninne, det er lenge med 10 måneder uten "live" kontakt. Men det var - som vanlig -  akkurat som vi hadde sett hverandre dagen før, og raddelen gikk non-stopp.
Vi merket tydelig at sommeren var kommet. Det var varmt og veldig fuktig, så det var litt av en overgang for to norske, kalde og hvite kropper.
Vi hadde ikke lagt opp til et fast program, men bestemte oss for å ta det som det kom. Det var deilig, fullstendig avslapping, god mat, bading og soling i godt selskap.

En av dagene dro vi til Rio San Juan, der Toni og Alida fikk sitt første ordentlige møte med en perfekt Karibisk strand. Jeg lot meg også imponere på ny, og vi tilbrakte litt tid der før vi dro videre til den lokale stranda nærmere byen. Vi kom i tide til lunsj, og Toni måtte svelge mange kameler (og fluer) for å innta et måltid i selskap med tusenvis av fluer, ekle hunder, tannløse servitører og bestikk som kunne se ut som det kom rett fra tallerken til forrige gjest. Men tross i hundehår i risen, så klatre vi alle å få oss en lokal lunsj med varm cola, og etterpå inntok vi den lokale stranda, hvor turister er sjelden vare og selgere og andre "hustlere" er ennå sjeldnere.
Alida og Trym hadde med snorkleutstyr, og fikk snart selskap av 5-6 lokale ungr som mer enn gjerne låntebåde snorkel og svømmeføtter. Trym var litt skeptisk i starten, men da han ga dem kjekspakker og fikk en liten lekepistol igjen av guttene, var han helt lamslått av de snille ungene som nå var blitt hans venner.

Toni har alltid hatt en spesiell plass i Tryms hjerte, og han var kjempeglad for å se henne igjen. Una aksepterte Toni kjapt, og Toni nøt å få klemme og kose på henne. Jeg nøt hele situasjonen.....

Jeg hadde både lyst og behov for å ta en siste tur inn til Costambar, Puerto Plata, før vi skulle dra hjem. Så vi pakket oss i bilen og dro avgårde til stranden vi bodde på i starten. Jeg fikk vist Toni den nedlagte restauranten på stranda, og vi begynte med en gang å planlegge konsept og innredning av det som skulle blitt " the talk of the town" dersom vi hadde startet opp med cafe, restaurant, hotell, seileventyr m.m.
Men for denne gang nøt vi det fine været, spiste kylling i karri på en av de små, lokale restaurantbodene på stranda, og tok en siste kikk på det som var vårt første hjem på Den Dominikanske Republikk.
Toni falt pladask for det frodige og livlige landet, og hadde ikke satt seg på bakbena om hun måtte flyttet dit og startet cafe på stranda.....

Trym og Una har hatt et liv med bading, sjø, bølger og sol så lenge at det nok vil bli rart med en tilværelse uten. Una er en skikkelig strandunge, og hun setter kursen for sjøen så fort hun har rompa på sanden.  

Una ser opp til sin storebror, men Trym er også imponert av sin lillesøster som ikke er redd for bølgene som skylder over henne og velter henne over ende.

Søskenkjærlighet.......

Snart er eventyret i Karibien over. To brune barnekropper kikker ut mot horisonten, den ene fullstendig klar over at det snart er slutt på milelange strender, bading og lek med begge foreldrene hver dag, mens Una er fullstendig uviten om livet som møter henne hjemme.

Dette har vært Unas sandkasse så lenge hun kan huske.





Trym og jeg hadde lenge hatt lyst til å ta en helikoptertur over Puerto Plata, og nå inviterte vi Alida med på en luftig tur over frodig landskap, små landsbyer med blikkskur, hav med korallrev og nydelige strender.

Flyet mitt skulle egentlig gå 1745, men ble en time forsinket, og tok av kl 18.
Jeg skulle lande i Phonix kl 2030, og dra videre med et annet fly. Pga av forsinkelsen regnet jeg med at jeg ikke rakk flyet videre fra Phonix. Det var veldig lite informasjon på flyet, og en stund lurte jeg på om jeg var på rett fly.
Da klokken var 22 fikk vi beskjed om at flyet var i rute, og vi skulle lande om 1,5time - presis kl 2030. Jeg måtte krysse hele flyplassen for å kommet til flyet til Houston. Fikk haik med en sånn flyplassbil, og rakk det fint. Flyet tok av presis kl 21. To timer senere landet vi en halv time før skjema i Houston. Da var klokken 0100.
Hva er tidsforskjellen mellom New York og Houston ?

Det hører med til historien at spinnakerbommen aldri kom frem til Houston, og er fremdeles på tur.
Den blir vel levert her om en dag eller to..

Reisebrev, og bilder fra den siste tiden på Dominikanske kommer snart..

Søndag kveld hadde vi biletter til Mets mot Yankees. Vi var enige om at baseball er en kjedelig, og langtekkelig sport, men det var en stor opplevelse å være på stadion og oppleve stemningen blandt 56348 tilskuere.
Mets leder serien, mens Yankees har hatt en dårlig sesong. Yankees feide allikevel hjemmelaget av banen og vant fortjent 6-2. Kampen varte i over tretimer og vi var ikke tilbake på hotellet før halv tre på natten.


Idag, Mandag var det bare å sjekke ut og komme oss til flyplassen. Jeg fikk sjekket inn først, og det gikk overaskende lett. Deretter tok vi flytoget til terminal 7 hvor Erlend skulle sjekke inn. Insjekkingen var ikke åpnet, og vi tok en matbit før jeg dro tilbake til terminal 4. I terminal 4 hadde det vært leteaksjon etter meg da flyet jeg var sjekket inn på var for lite for både monsterkassene og spinnakerbommen. Nå sitter jeg med bordingkort til Phonix, Arizona hvor jeg skal bytte til et annet stort fly som gåt til Houston. Skikkelig melkerute. Jeg skulle ha landet 2030 i Houston, men nå blir det isteden 0130. Deretter blir det en time i taxi med spinnakerbommen på taket...

Alt er stort i Amerika....

New York
På fredag var det byttedag. Pilotbøker for seilturen ble byttet inn i lettere seiltøy. IKEA treger nok på bytteretten de tilbyr. Damen bak disken begynte nesten å grine når hun så lasset med varer vi ville returnere. Vi sloknet tidlig på hotellet etter en lang dag på farten.
Lørdag morgen så vi en reklame om et fantastisk show som skulle arrangeres i Connecticut i oktober. Erlend beviste at alt kan skaffes i New York, da han en halv time senere satt med biletter til kveldens show på Manhattan.
Det var helt rått........
http://blueman.com/about_bmg/index.shtml



Før Blueman - showet gikk vi innom nærmeste pub. Der spilte Shawn Mullins, en fantastisk gitarist og låtskriver som hadde en no1 hit i 1998 med "Lullaby".
http://www.shawnmullins.com/



Idag, søndag har vi hentet spinnakerbommen fra Thula, og flyttet til et flyplasshotell. Erlends bagasje, og bommen er på lager på flyplassen. Monsterkassene gikk akkurat inn døren på hotellrommet. Blir spennende imorgen ved innsjekking.... Ikveld skal vi på basebalkamp mellom New York Mets og New York Yankees. Blir nok gøy...


Houston
Alt går med det samme. Sven har siste skoledag på onsdag, så da blir det enda kjekkere for Trym. Ragnhild er lei for at det ikke ble båtkjøp og seiling i England. Jeg er veldig heldig som har en kone som er glad i å seile...
Alle gleder seg til å få besøk av far..

Stavanger
Har ikke hørt fra Tommy det siste døgnet. Håper jet-laget er over. Infoteknikk klarer seg etter forholdene godt uten oss. Firmabilen til Erlend skal på service på tirsdag. HUSK Å SETTE BILEN HJEMME HOS ERLEND ETTERPÅ..

Split
Mye yatzee med bestemor. Godt vær. 28 grader.





Frokost i Nyork...   Møje mad


Lønsj i Nyork

Idag reiste Tommy hjem. Det var litt trist. Vi var tidlig ute på flyplassen, og det var bra da biletten hans var kanselert pga at den var bestilt etter kl 20 dagen får avreise. Forstå det den som vil...
Uansett alt gikk bra tilslutt, og Tommy reiste med Air India til London og bør ha landet, og ha sjekket inn på neste strekk til Stavanger.
Vi var innom Dollar bilutleie for å forlenge avtalen. Det endte med bilbytte til en minivan. Passet godt med all bagasjen som skal fraktes rundt
Det var ingen tilbakemeldinger fra Rusty på mail idag, så den harde kjernen har også bestilt flybiletter.
Erlend vurderte en bilett til Kroatia, men lander i Stavanger tirsdag kl 14 pga katolske skikker...
Jeg reiser til Houston, og gjenforenes med familien sent mandag kveld. Monsterkassene og spinnakerbommen skal dermed ut på nye eventyr....
Vi har fått tilslaget på en sjark i Murmansk, og skal hente den hjem i juli....
Vi har hatt en liten 17 mai markering ikveld med tequila og øl. Ellers har dagen ikke blitt feiret verken i Norwalk eller hos resten av familien i Houston.
Vi fikk oppleve politistaten da en person sparket ett bosspann, og dyttet en annen person. I løpet av ett minutt var 7 politibiler på plass i en by som er på størrelse med Randaberg.. Sprøtt..
Imorgen benytter vi oss av helgetilbud og flytter inn på Hotell Sheraton i Stanford. Deretter blir det bytterunde på Ikea, for å begrense bagasjelasset..
På søndag er planen å flytte til Long Island for å være nærmere flyplassen før avreise på mandag..

Men seilingen er begrenset til dette vannet i Central Park.
Vi får ikke konkrete svar på når båten er klar, så Tommy har bestemt seg for å reise hjem. Han har funnet en billig bilett og reiser torsdag kveld (idag). Han gleder seg veldig til å treffe kjæresten Tessa igjen...
Om ikke et under skjer så reiser sansynligvis Erlend hjem om noen dager, og jeg til Houston. Ragnhild og barna landet på tirsdag, og turen hadde gått fint. Hun hadde fått masse hjelp til de vel 100kg bagasje de hadde..
Vi kommer i tilfelle hjem med fly i midten av juni.
Vi har hatt skikkelig ferie de siste dagene. Har sett alt vi ville se, og nyter 25 grader, og skyfri himmel i diverse parker.
Trygve har også lært guttene å spille biljard, og vi har hatt noen lange kvelder på pub med biljardbord..
Igår var vi på dagstur til Mystic. En skikkelig maritim by. Var blandt annet på akvariet. Spiste lunsj på den berømte Mystic Pizza.













Når det gjelder oppgaven er vi usikre på svaret, men vi skal sjekke det opp. Vi tror Danielsen ligger godt ann til å få navnet i bakhodet til Erlend

De siste dagene har vi holdt oss i Norwalk og byene rundt. Vi har kjøpt oss Baseball hansker og bat og gjort parken i Mamaroneck og Norwalk utrygge med ukontrollerte treff med kølla. Det er mange år siden vi har kastet ball så mye, så det har endt i gangsperr og vonde ledd i pitchearmen for Tommy og Erlend, mens Trygve er alltid i plagsomt god form og kjenner det ingen plass. Det er stabilt fint vær og tempen ligger rett over 20 gr.

Vi har også sjekket utelivet i Norwalk på fredag. På en plass som heter " The Loft" treff vi en kar som heter Daniel. Han har tatt fri fra nå og hele sommeren bare for å seile. Han sko visst til Karibien, men da han hørte hva vi skulle ut på, ville han heller være med oss. Vi har fått kontaktinfo og Trygve skal prøve å få kontakt med han de nærmeste dagene.

I marinaen skjer det ikke stort. De venter fremdeles på akslingen. Den skal visst komme rundt tirsdag, så må de montere denne og roret i en fart. Arbeidet kunne ta opp til to dager siden akslingen må avbalanseres og lasermåles. De har fått på storseil og tauverk, og de har begynt så vidt med utvask. Det nærmer seg iallefall. 

Mvh Erlend.

Dagens oppgave:
Hvordan får man en heisekran opp på en skyskraper ?
vinneren får navnet sitt barbert i hodet på Erlend :)

De siste 2 dagene har vi tatt manhatten med Storm. beina verker etter mye gåing men vi har fått med oss mye.

Fikk besøkt Rockefeller Center og tatt turen til toppen av Rockefeller Tower som er 74 etasjer over bakken. Utrolig fin utsikt.

Vi har fått med oss Museum of natural history og Hayden planetarium. Veldig tøft show om kollisjoner i universet inni planetariumet hvor filmen utspiller seg i hele taket.

Var innom en av byens eldste Puber. Er over 150 år gammel og de har aldri forandret inventaret. Tilogmed ølet er det samme. Kun to typer hadde de. Lyst eller Mørk. Stilig plass.

Var på Stomp konsert som var super kult.  Helt utrolig hva de greier og lage musikk og rytmer ut av. Veldig facinerende.

I dag var vi på Pier 17 og spiste frokost. Tok så turen opp til Brooklyn Bridge hvor vi satt og nøt utsikten.
Etter dette gikk vi innom China town og slo oss ned på en lokal ute restaurant i Little Italy. Mye inntrykk.
Vi tok så turen til Sex Museum som hadde mange interesante innslag.

Etter dette bestemte vi oss for og kjøre tilbake til Norwalk til hotellet. Mye trafikk på veien.

Have a good one!
PS! Erlend har utrykket at han ønsker og gifte seg med sin kjæreste :)


















I Dominikanske går alt med dte samme. Det er godt og varmt, og alle koser seg.
Idag skulle de på helikoptertur, så det skal bli spennende å høre om det.
Det er nå 5 dager til resten av familien Wiig reiser videre til USA og Houston.

Siste nytt om båten er at den fremdeles ligger på land, og vi bor fremdeles behagelig på hotell.
De har fått feil deler til motoren. Nye deler er på vei, og båten er forhåpentligvis på sjøen til neste helg.
Spesielt Tommy tåler ikke flere forsinkelser, og jeg begynner også å bli litt lei hele greia.
Jeg har tydelig uttrykt min misnøye, og Rusty har sendt et par prospekter på andre båter. 
Var i utgangspunktet ikke interessert i det, men idag tipset han meg om en Sweden Yacht 390 fra 2001.
Den ligger hos McMichaels, men jeg regner med den er for dyr da tilsvarende båter ligger på nesten 2mill.
Det blir nok en kikk imorgen når vi skal hente AIS instrumentet hos dem... 

Erlend og Tommy er ankommet New York. Første kvelden ble en rolig tur på byen etter vi tok en titt på båten.
På søndag tok vi turen til Harlem og så på Gospel gudstjeneste (Ambyssian Baptist Church).
Var en fin opplevelse og få med seg, mektig prest som hadde gode synspunkter på det meste.

Tok så turen til St Johns Cathedral. Verdens største katedral. Har vært under bygging siden 1892 og er fortsatt ikke ferdig. Regnes til og bli ferdigstilt i 2050. Uansett var det ett mektigt syn. Et utrolig byggverk.

Etterpå prøvde vi og ta turen til Museum og Natural history for og ta turen til Hayden observatoriet. Fant aldri parkerings plass og gikk nesten tom for bensin, så vi tok turen til White Plains rett utenfor New Tok noen utepils.

Avsluttet kvelden med Kino. Fikk ikke biletter til Spider Man IMAX så vi så en annen film (Invisible) og satser på og få biletter til IMAX forestillingen i kveld (mandag).

skal nå ut og ta en titt på seile utstyr, prøve og få tak i mer ram til Trygves laptop og fjase rundt omkring.
Trygve skal også i møte med Megler i dag angående båten, skal sørge for at han har viking hjelmen under møtet :) slik at han får den respekten han fortjener :)

Adios

Tommy